Metode — slik fungerer analysenLogg inn

Metode · Frafallsmodell v0.3 · Backtest juli 2026

Slik fungerer analysen

Kraftvindu selger beslutningsstøtte, ikke fasit. Denne siden viser hvordan analysen er bygget: hva den svarer på, hvor sikkert hvert enkelt tall er, hvordan modellen er testet mot fasit — og hva den ikke kan. Utgangspunktet er ubehagelig, men ærlig: ingen publiserer ledig kapasitet per transmisjonsstasjon. Analysen bygger derfor på det som faktisk kan dokumenteres, og merker tydelig alt som er regnet ut.

Hva analysen svarer på

Alt i Kraftvindu sorterer under to spørsmål — og hvert av dem besvares i to tider: slik det er i dag, og det som er på vei.

Nettilknytning — er det plass i nettet?

Retten til å koble seg på og få flyttet effekten. Statnetts tilknytningskø er alltid en nettilknytningskø: den handler om hvorvidt ledninger og transformatorer tåler mer effekt.

I dag
Køens bevegelse per stasjon: hva som er reservert, står i kø, er frigjort og faktisk tilknyttet — fra Statnetts egne kølister, oppdatert hver time.
På vei
Planlagt nett med Statnetts oppgitte datoer, nettanbud ute i markedet — og frafallsutsikten: sannsynligheten for at reservasjoner foran deg trekkes tilbake.

Krafttilgang — er det nok kraft i området?

Nok kraft i området til å forsyne nytt forbruk. Det kan være den reelle grunnen til at nettet er fullt — Statnett oppgir ikke årsak per sak, så dette må leses ut av områdets kraftbalanse.

I dag
Kraftverk i drift nær stasjonen (NVE), magasinfylling og områdepriser — prisene røper om et område har underskudd eller innestengt kraft.
På vei
Konsesjoner gitt for ny produksjon (NVE) og produksjon som selv står i tilknytningskøen.

De to svarene summeres aldri. Et kraftverk gir ikke plass i nettet — det trenger selv nettilknytning — og en ny ledning lager ikke kraft. Ett samlet tall ville skjult forskjellen — Kraftvindu holder de to fra hverandre.

Tidshorisontene er tre: tilgjengelig nå · planlagt · under utredning. Den siste er nettutvikling i planfasen — KVU-er, områdestudier og tiltak som ennå ikke er i gjennomføring — med svakere modenhet enn planlagt. En fjerde «mulig fremtid»-kategori finnes med vilje ikke: prognoser uten grunnlag i register eller vedtak viser vi ikke.

Hvor sikkert er hvert tall? Sikkerhetsstigen

Fire nivåer, fra mest til minst sikkert. Regelen i produktet er enkel: hvert tall bærer nivået sitt der det vises — i plassfinneren står nivået og vekten ved hver faktor, i prisutsikten står intervallet, og utledede indikasjoner vises med ~ og stiplet strek, aldri som fylte tall.

  1. Fakta

    Tall hentet uendret fra kilden. Statnetts kø-volumer og datoer, Brønnøysunds regnskapstall, NVEs konsesjonsstatus, Nord Pools priser. Kilden oppgis ved tallet.

  2. Anslag

    Tall regnet ut av fakta med en åpen, enkel regel — summer per stasjon, køen foran en sak, avstand til nærmeste stasjon. Regnestykket vises, ikke bare svaret.

  3. Modell

    Statistiske estimater: frafallsscoren (treffsikkerhet målt i backtest mot fasit) og prisutsikten (estimert koeffisient, alltid vist som intervall). Vises alltid med metode og forbehold. Beslutningsstøtte, aldri fasit.

  4. ~ Utledet

    Retning lest ut av bevegelse, der ingen publiserer selve tallet. «Plass i dag» er utledet av køens bevegelse og vises aldri som en MW-verdi — bare som indikasjon med ~.

Et gjennomsiktig eksempel: frafallsradaren

Reservert kapasitet blir ledig når prosjekter foran i køen faller fra — og det skjer tidlig: median 1,7 år etter reservasjon, med risikovinduet i år 1–3. Frafallsradaren scorer hver reservasjon på sannsynligheten for at det skjer. Her er signalbildet — ▲ trekker scoren opp, ▼ trekker den ned:

Næringstype — den sterkeste prediktoren

Hvor ofte prosjekter historisk har falt fra, varierer enormt med hva som skal bygges:

NæringstypeHistorisk frafallAndel
Batteri82 %
Hydrogen63 %
Industri62 %
Vannkraft6 %
Datasenter5 %

Andel av reservert MW som historisk er trukket tilbake, per næringstype (MW-vektet). Kilde: historiske tilbaketrekninger i Statnetts tilknytningskø.

Finansielle signaler — Brønnøysundregistrene, daglig

Regnskap, roller og kunngjøringer hentes daglig, og hver endring sammenlignes med gårsdagen. Regnskapstallene inngår i scoren — tynn egenkapital mot reservert volum og negativt drifts- og årsresultat trekker den opp. Konkurs, avvikling, forsinket regnskap og kritiske kunngjøringer slår i tillegg ut som kritiske hendelser og varsler på saken samme dag. Frafall har ofte et finansielt forvarsel — et tynt selskap uten eier bak seg ser annerledes ut i registrene enn et konsernprosjekt.

Fremdrift mot Statnetts datoer

Frafall skjer tidlig — median 1,7 år etter reservasjon, nesten aldri etter planlagt dato. Tid inne i risikovinduet (år 1–3) og passerte planlagte datoer trekker scoren opp.

Enova-tilskudd — motsignal

Et vedtatt tilskudd styrker prosjektets realisering og senker scoren. Enova er et etterspørselssignal — det vises aldri som ny kapasitet i nettet.

Saksbehandling hos myndighetene — eInnsyn, svakt vektet

Innsigelser og utsettelser trekker opp, vedtak trekker ned. Klassifiseringen bygger på journalpost-metadata, ikke dokumentinnhold, og er derfor med vilje svakt vektet — vektene økes ikke før driftsdata med fasit foreligger.

To dokumenterte fangster

Begge er offentlig kjent, og begge ble fanget av selskapsovervåkingen ved første kjøring mot Brønnøysundregistrene:

Konkurs 06.05.2026

Morrow Batteries

Konkursen ble fanget som kritisk selskapshendelse ved selskapsovervåkingens første kjøring.

Under avvikling

GoliatVind

Avviklingen ble fanget som kritisk selskapshendelse på samme kjøring.

Enkelttreff beviser ikke en modell. Det gjør målingen under.

Prognose mot fasit

En modell er verdt noe først når den måles mot det som faktisk skjedde. Kraftvindu gjør det to ganger — én gang bakover, og løpende fremover.

Backtest mot historikken

Modell v0.3 · validert juli 2026

72 % av frafalt MW fanget i toppkvartilen

Modellen er testet mot 76 historiske tilbaketrekninger i Statnetts kø. Den fjerdedelen av sakene modellen ga høyest score, sto for 72 % av all kapasitet som faktisk ble trukket tilbake.

Forbeholdet — delvis in-sample: næringstype-ratene er beregnet av det samme historiske materialet som backtesten måler mot. 72 % er derfor sannsynligvis i overkant av hva modellen vil prestere på helt nye data. Det forbeholdet står i produktet, ikke bare her.

Bevismotoren — løpende, fremover

Daglig scorelogg siden 30.07.2026

Hver saks score logges daglig. Fremtidige frafall måles mot den siste scoren som ble logget før frafallet — en ekte out-of-time-test som ikke kan pyntes på i etterkant.

Måleren står tom ennå. Ingen frafall har passert siden loggstart — og den står ærlig tom til fasiten kommer, i stedet for å vise et lånt tall.

Kalibreringen — om en score på 60 faktisk svarer til rundt 60 % risiko — kan først måles når tilstrekkelig mange frafall har passert loggen.

Usikkerhet er en del av svaret

To eksempler på hvordan usikkerheten står i selve produktet — ikke i en fotnote:

Prisutsikten — alltid intervall

Anslaget for hva køen gjør med prisen i en sone bygger på en priseffekt-koeffisient fra en masteroppgave (UiS, 2026), estimert for prisområde NO4 med et testområde på 520 MW.

  • Vises alltid som intervall, aldri som ett tall.
  • Utenfor testområdet på 520 MW sier vi retning, ikke størrelse.
  • Estimatet er delvis likevekt — tilbudssiden svarer over tid, så anslaget ligger i overkant.

«Plass i dag» — utledet, og merket slik

Ingen publiserer ledig kapasitet per transmisjonsstasjon. Forskrift om energiutredninger krever riktignok fra 1.1.2025 at nettutrederne publiserer anslag på ledig kapasitet i transmisjons- og regionalnettet, men formkravet er fritt og ingen samlet maskinlesbar kilde finnes — Kraftvindu samler derfor indikatorene med sikkerhetsmerking. Indikasjonen er utledet av køens bevegelse — og følger en streng kontrakt:

  • Aldri en MW-verdi, aldri ordet «ledig» — bare bevegelse, vist med ~ og stiplet strek.
  • Stasjonsfestingen av frigjort og tilknyttet kapasitet dekker kun fra juli 2026 — tallene per stasjon er en nedre grense.
  • Grunnlagstallene logges daglig, slik at tersklene kan etterprøves mot fasit i ettertid.

Kjente begrensninger

Det du bør vite før du legger vekt på analysen — samlet på ett sted:

  • Backtesten er delvis in-sample. 72 %-resultatet er sannsynligvis i overkant; den løpende out-of-time-målingen er den som teller på sikt.
  • Statnett oppgir ikke årsak per sak. Om skranken er nett eller kraft er utledet av køens sammensetning, ikke oppgitt av kilden.
  • Kapasitetstallene for distribusjonsnettet er KSU-baserte og oppdateres sjelden — dateringen vises derfor alltid sammen med verdien.
  • Koblingen fylke → prissone er grov. Sonegrensene følger nettet, ikke fylkesgrensene.
  • Stasjonsfestet frigjort/tilknyttet dekker kun fra juli 2026. Per-stasjon-tallene er en nedre grense; de nasjonale totalene er komplette.
  • Statnett gjør selve tildelingen. Kraftvindu rangerer sannsynlighet og varsler bevegelse — ingen analyse kan love plass i nettet.

Tretten kilder — og hvor ofte de leses

Ingen tall uten kilde. Alt hentes direkte fra dem som eier dataene, og oppdateres automatisk i disse frekvensene:

  • Statnett — tilknytningskøen, 5 datasetthver time
  • Brønnøysund — enhet, regnskap, rollerdaglig
  • Brønnøysund — kunngjøringer (konkurs m.m.)daglig
  • Enova — tilskuddsvedtakdaglig
  • Doffin — nettanskaffelser (TED som fallback)daglig
  • eInnsyn — saksbehandling hos myndighetenedaglig
  • Nord Pool — områdepriserdaglig
  • NVE PlanNett — nettutvikling i planfasendaglig
  • NVE — konsesjonerukentlig
  • NVE — magasinfyllingukentlig, onsdag
  • NVE — kraftverk i driftmånedlig
  • WattApp — kapasitet i distribusjonsnettetmånedlig, KSU-datert
  • SSB — arealreserver i kommuneplanhalvårlig

I tillegg brukes Kartverket (stedsoppslag) og Statnetts områdeplaner (kuratert manuelt fra planene, med kilde-URL per påstand) som støttelag i analysen.

Kraftvindu og bransjens kapasitetskart

WattApp er bransjens felles publiseringskanal for kapasitet i distribusjonsnettet, driftet av ElBits på vegne av nettselskapene. Det er en av Kraftvindus tretten kilder, med attribusjon overalt der tallene vises — og det er dit vi lenker når du skal melde interesse. Forskjellen på de to er hva de er bygget for:

  • Egenrapportert nå-bilde mot sammenstilt analyse. Kapasitetskartet viser nettselskapenes egne innsendte tall — i dag via manuell mal-innsending, med KSU-vurderinger som kan være flere år gamle. Kraftvindu viser de samme tallene med kildens vurderingsdato, og setter dem sammen med køen, frafallssannsynligheten, planlagt nett, prisutsikten og arealene rundt hvert punkt.
  • Nå-bilde mot hukommelse. Kartet viser dagens verdier uten historikk. Kraftvindu lagrer hvert uttrekk og stempler når tallene sist endret seg — da Elvia oppdaterte kapasiteten på sju stasjoner i Valdres 12.09.2026, var det den første reelle endringen i kilden siden juli — fanget som hendelser i Kraftvindu samme dag.
  • Generisk forbehold mot konkret kobling. Kartet sier at overliggende nett «kan begrense» tilknytning. Kraftvindu viser hvilken transmisjonsstasjon punktet normalt forsynes fra, og hva som faktisk står i køen der.
  • Det kartet har som Kraftvindu ikke har: selve innmeldingskanalen og nettselskapenes førstehåndstall. Derfor konkurrerer vi ikke med det — vi bygger analysen rundt det, og sender deg dit når neste steg er å melde interesse.

Vurder selv — kjøp tilgang

Kraftvindu selges som abonnement til kvalifiserte aktører. Kjøp tilgang, så ser du hvert tall med kilde og sikkerhetsnivå — og kan ettergå analysen i produktet.